Hvordan kan naturterapi hjelpe mot stress?

Når vi er ute i naturen, får hippocampus i hjernen hvile. Den delen av hjernen er overbelastet når vi er stresset, er innendørs, sitter foran en datamaskin eller kjører bil, da hippocampus må sortere ca. 10 000 000 informasjonsbiter per sekund ned til 12-15 per sekund. Dette er et energikrevende arbeid.

Hvor ofte trenger man å være ute i naturen for å oppnå en effekt?

Jeg anslår at det er minimum 30 minutter daglig, men gjerne mer. Den svenske botanikeren og legen Carl von Linné sa: 8 timers arbeid, 8 timer utendørs og 8 timers søvn, så har man det godt. Det handler alltid om et liv i balanse. En balanse mellom aktivitet og hvile – mellom gøren og væren.

Hvordan har du sett at naturterapi virker på oss mennesker?

Jeg ser en gunstig effekt av naturbasert terapi, der deltakeren er engasjert i meningsfulle aktiviteter 1-3 ganger i uken. Slike aktiviteter kan være å sitte ved et bål, eventuelt med veiledet mindfulness. Eller nysgjerrig utforske et blad, bark eller en blomst med et forstørrelsesglass, som om det var første gang. Eller å stelle en plante med vann, lys og næring. Det viktigste er ikke selve aktiviteten, men at den er tilpasset der den enkelte befinner seg her og nå. Gjennom et 12-ukers forløp kunne jeg for eksempel følge hvordan en pasient gradvis gikk fra å trenge å være alene på et spesifikt, vilt og utemmet sted, til å klare å delta i sosiale aktiviteter. Til slutt kunne personen bidra med en mindfulness-økt for de andre deltakerne, som også var rammet av stress eller utbrenthet.

Hvordan kan vi implementere naturterapi i hverdagen?

I hverdagen kan vi alle prioritere å være utendørs minst 30 min. hver dag. Vi kan gå en tur med oppmerksomheten rettet mot naturen som omgir oss. På kontoret anbefaler jeg eteriske oljer, som kan gjøre pleiepersonalet mindre stresset. Til innlagte på psykiatrisk avdeling gir jeg ofte de unge innlagte fotbad og etterfølgende fotinnsmøring med lavendel massasjeolje og drypper et par dråper eterisk olje fra lavendel på hodeputen for at de lettere skal sovne.

Hvordan jobbet du med stressrammede på Luciaklinikken den gang?

På Luciaklinikken hadde vi direkte tilgang til naturen. I hagen rundt slottet fantes alle de åtte opplevelsestypene som trengs når man har behov for å søke dit man støttes best. Disse åtte naturtypene er: artsrik, romslig, fredfull, trygg, åpen, kulturhistorisk, folkelig og vill. Ofte hadde vi naturaktiviteter som inneholdt en symbolikk der deltakeren kunne kjenne seg igjen. Det kunne for eksempel være gjennom aktiviteter som å lage bål eller å få planter til å spire. Flere hadde behov for hjelp til å øve seg på å veksle mellom å være i aktivitet og i hvile. 

Hvorfor tror du, at naturen har så stor en kraft og påvirker os mennesker så dybt?

Forskerparet Kaplan har en teori om at hjernene våre fremdeles ligner steinaldermenneskenes. Det betyr at vi er skapt for et liv i naturen. Sanseopplevelsene er sentrale i hage terapi. Det gjelder å finne lystfylte sanseinntrykk som utløser velvære, nytelse og fred og ro. Når man gjenoppdager sansene sine i hagen, gir man også nytt liv til avlukkede nervebaner i kroppen.

I tillegg til syn, hørsel, smak, lukt og følelse, handler haveterapi også om muskel- og balansesansen. Disse aktivitetene kan bidra til at man gjenvinner helsen og får en bedre balanse i livet.

Hva er din egen favorittaktivitet i naturen?

Å tumle rundt i min kolonihage som en humleblomst uten for mange planer. Å gjøre litt her og litt der og hvile meg under et tre hvor ingen andre kan se meg. Det gjør mye godt for meg.