{"id":8766,"date":"2023-01-19T13:22:16","date_gmt":"2023-01-19T12:22:16","guid":{"rendered":"https:\/\/luciacare.com\/?p=8766"},"modified":"2023-05-09T11:16:49","modified_gmt":"2023-05-09T09:16:49","slug":"vinter-vaar-2023","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/luciacare.com\/nb\/blog\/issue\/vinter-foraar-2023\/","title":{"rendered":"Vinter\/v\u00e5r 2023"},"content":{"rendered":"
<\/span>\"\"
\n
\n

REPOWER YOURSELF IN<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

DIN INDRE HAGE<\/h1>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

VINTER & V\u00c5R 2023 UTGAVE<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n
\n

ALMANAKK<\/h3>\n\n\n\n

Kraften til Vinter<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Vintersolen er en sjelden gjest p\u00e5 nordiske breddegrader, men det g\u00e5r allerede den rette veien. For hver dag som g\u00e5r, tiltar dagen med litt mer enn tre minutter. Og frem mot jevnd\u00f8gn i mars vender lyset for alvor tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Hvis vinterm\u00f8rket f\u00f8les helt svart, s\u00e5 tenk p\u00e5 at m\u00f8rket faktisk er en forutsetning for en god natts s\u00f8vn. Det stimulerer produksjonen av s\u00f8vnhormon i kroppen, og derfor er det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 ha behov for \u00e5 sove mer om vinteren. Motsatt demper lyset kroppens produksjon av s\u00f8vnhormon og vekker energien til \u00e5 v\u00e5kne. V\u00e5rt s\u00f8vnbehov varierer, men naturen hjelper oss alle n\u00e5r vi innretter d\u00f8gnrytmen etter \u00e5rstiden.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

I denne utgaven av \u2019Din indre hage\u2019 kan du lese hvorfor en god natts s\u00f8vn er s\u00e5 viktig for helsen v\u00e5r. Vi kaster ogs\u00e5 et forklarende lys over hvordan s\u00f8vnproblemer p\u00e5virker stress og omvendt.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

God leselyst!<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n

Egenomsorg<\/h3>\n\n\n\n

Snarvei til dypere s\u00f8vn<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

Yoga nidra betyr yogiens s\u00f8vn. Det er en meditasjonspraksis som bringer deg inn i en tilstand av fullstendig avslapning \u2013 et sted mellom \u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken og sove. Yoga nidra er en effektiv teknikk for \u00e5 redusere stress, frigj\u00f8re spenninger i kroppen og berolige sinnet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Gjennom yoga nidra kan vi gjenoppdage evnen til dypere avspenning. N\u00e5r kroppen er avslappet, fungerer alt bedre i kroppen. Vi tenker bedre. Energiniv\u00e5et v\u00e5rt og hormonsystemet er mer i balanse. Og vi oppn\u00e5r lettere en dypere og bedre s\u00f8vn.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Finn ro med yoga nidra<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Denne beroligende yoga nidra-\u00f8kt (15 minutter) guider deg til \u00e5 oppn\u00e5 dypere s\u00f8vn. Lytt til yoga nidra i sengen f\u00f8r du legger deg, eller n\u00e5r som helst p\u00e5 dagen du trenger \u00e5 slappe av. Bare slipp taket og la deg flyte med.<\/p>\n\n\n<\/div>\n\n\n\n

\n
<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Integrativ medisin<\/h3>\n\n\n\n

Zzz \u2013 Vi kan ikke leve uten s\u00f8vn <\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I gamle dager, lenge f\u00f8r elektrisiteten fantes, gikk mennesket til ro n\u00e5r solen gikk ned. Man sov og v\u00e5knet ofte midt p\u00e5 natten, hvor man snakket sammen, elsket, ba og reflekterte over livets gang. S\u00e5 sovnet man igjen og sov til solen sto opp.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

S\u00f8vnens faser<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

\ud83d\udca4 En s\u00f8vnsyklus har ulike faser:<\/strong> Lett s\u00f8vn, dyp s\u00f8vn og dr\u00f8mmes\u00f8vn. Fra lett s\u00f8vn glir vi inn i dyp s\u00f8vn, som etterf\u00f8lges av en kort periode med dr\u00f8mmes\u00f8vn. Herfra blir s\u00f8vnen igjen lett.<\/p>\n\n\n\n

\ud83d\udca4 Den f\u00f8rste perioden med dr\u00f8mmes\u00f8vn er kort.<\/strong> Etter hvert som natten skrider frem, vil du ha lengre faser med dr\u00f8mmes\u00f8vn og mindre dyb s\u00f8vn. F\u00f8rste del av natten er den dype s\u00f8vnen aktiv og avgj\u00f8rende for restitusjonen din. Her skyller hjernen ut alt den ikke trenger, og immunforsvaret danner nye celler. Dyp s\u00f8vn reduseres ved stress, og hvis du legger deg for sent. Timene mellom kl. 22 og 24 er viktige.<\/p>\n\n\n\n

\ud83d\udca4 En full s\u00f8vnsyklus varer 90-110 min<\/strong>. Du b\u00f8r gjerne ha fem s\u00f8vnsykluser. Voksne mennesker trenger 7-9 timers s\u00f8vn hver natt. Kvinner ofte litt mer, da kj\u00f8nnsforskjeller kan spille inn.<\/p>\n\n\n\n

\ud83d\udca4 For lite s\u00f8vn g\u00e5r ut over dr\u00f8mmes\u00f8vnen. <\/strong>N\u00e5r vi dr\u00f8mmer, renser underbevisstheten v\u00e5r i f\u00f8lelseslivet. Derfor kan noen oppleve \u00e5 bli irritable med en uttalt tendens til d\u00e5rlig hum\u00f8r eller sinne hvis de sover for lite.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n

Hva er kroniske s\u00f8vnproblemer?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Over 600 000 dansker har s\u00f8vnproblemer, som er kroniske. Kronisk s\u00f8vnbesv\u00e6r karakteriseres ved at du i en periode p\u00e5 over tre m\u00e5neder, mer enn tre dager i uken, har problemer med \u00e5 sovne eller v\u00e5kner opp igjen etter mer enn 30 minutter.<\/p>\n\n\n\n

De fleste opplever s\u00f8vnproblemer av kortere varighet ved flyktig stress, overbelastning, bekymringer og sorg eller lignende. Det er ikke farlig, men en p\u00e5minnelse om at systemet er overbelastet.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

F\u00f8lg din indre klokke og sov bedre<\/h2>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Inne i hjernen din sitter en liten klokke som forteller kroppen n\u00e5r det er sengetid og tid til \u00e5 v\u00e5kne, spise og v\u00e6re aktiv for igjen \u00e5 slappe av. Biologisk styres syklusen v\u00e5r av to faktorer: s\u00f8vnpresset og d\u00f8gnrytmen, som samlet regulerer dybden og varigheten av s\u00f8vnen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8vnpresset hjelper kroppen med \u00e5 opprettholde en balanse mellom den rette mengden s\u00f8vn og v\u00e5kenhet over tid. S\u00f8vnpresset stiger jo lenger tid man har v\u00e6rt v\u00e5ken. Det p\u00e5virkes blant annet av hvor godt vi har sovet natten f\u00f8r og av hvor fysisk aktive vi er. 16 timers v\u00e5kenhet og en aktiv livsstil gir et godt s\u00f8vnpres.<\/p>\n\n\n\n

D\u00f8gnrytmen og kroppens rytmer styres av en samling nerveceller i hjernen, som kalles den indre klokken. En rekke signalstoffer og hormoner er ansvarlige for om vi f\u00f8ler oss v\u00e5kne, og andre, som for eksempel melatonin, har innflytelse p\u00e5 at vi blir s\u00f8vnige.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Den naturlige s\u00f8vnsyklusen<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

M\u00f8rke aktiverer produksjonen av melatonin, som er kroppens s\u00f8vnhormon. Det hjelper oss \u00e5 f\u00f8le oss tr\u00f8tte og sovne. Melatoninniv\u00e5et er h\u00f8yest om natten og lavest om dagen. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 dagslys om morgenen for \u00e5 stoppe produksjonen av melatonin.<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert som vi bruker energi i l\u00f8pet av dagen, akkumuleres signalstoffet adenosin i hjernen. Adenosin bidrar til \u00e5 \u00f8ke s\u00f8vnbehovet, slik at vi blir mer og mer tr\u00f8tte. Det er viktig at adenosin skilles ut fra hjernen \u2013 noe som skjer under en god og tilstrekkelig natts s\u00f8vn, slik at vi om morgenen f\u00f8ler oss uthvilt. Hvis vi ikke f\u00e5r nok s\u00f8vn, akkumulerer vi adenosin i hjernen, og vi f\u00f8ler oss tr\u00f8tte og uopplagte.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n

Hva skjer n\u00e5r vi sover?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n